2. s. i openberringstida. III. 09.01.2022
Bardu krk
Johs 1, 29-34
Vi kallar det for openberringstida, desse vekene i året som kyrkja no har gått
inn i. Når noko skal openberrast, så er det noko som vi får lov å sjå. Sjå inn
i. Noko som kanskje har vore gøymt for oss. Eller usynleg. Eller uforståeleg.
Kanskje kan vi tale om noko mystisk som ikkje lenger skal vere så mystisk.
Vi helsar på Johannes i dag. Døyparen Johannes. Slektningen til Jesus. Son til Elisabet
og Sakarja. Vi kan lesa at engelen som kom til Maria og fortalde at ho skulle
bli mor til Jesus, denne engelen omtalar Elisabet som slektningen til Maria. Desse
to slektningane, - kanskje var dei søskenbarn? – gjekk altså gravide
samstundes. Johannes vart fødd eit halvt år før Jesus.
I dag møter vi Johannes som vaksen mann,
og han hjelper oss til å sjå det som skal openberrast for oss, nemleg kven
Jesus var, og kven Jesus er.
Vi skal sjå.
Johannes ser også. Først ser han Jesus som
kjem gåande mot seg.
Det som er i ferd med å hende, er at Jesus er på veg ut i øydemarka for å la
seg døype av slektningen sin. Det er dette Johannes ser, og han anar straks at
no skal no veldig stort skje.
Noko mykje større enn det som har pågått ei stund ved at Johannes sjølv har
døypt menneske som kom til han. Denne dåpen som Johannes utførte, var noko
heilt anna enn det vi er med på i kyrkjene vår når småborn vert døypte med ein
kristen dåp i Jesu namn. Johannes sin dåp var ei symbolhandling der folk som
hadde eit litt rufsete liv kunne stige ut i elva Jordan og på den måten vise at
no ville dei starte eit nytt og betre liv. Vende seg bort frå det som av mange
vart opplevd som vondt og vanskeleg. Kanskje ville vi i dag omtale det som eit
syndig liv.
Den kristne dåpen som skjer i kyrkjer verda
over, er ein dåp der vi trur at den som vert døypt vert gjort til eit barn av
Gud. Den døypte blir eitt med Kristus og får del i hans frelsarverk. Det gjev mellom anna full soning av alle
synder. Det er ein dåp der vi vert sameina med Kristus i hans død og oppstode,
og slik får vi ein open veg til frelse og evig liv.
Johannes døyparen ser altså at Jesus er på
veg til han for å verte døypt med denne omvendingsdåpen. Han reagerer. I
Matteusevangeliet kan vi lese at Johannes til og med vil hindre Jesus i å bli
døypt med Johannes sin dåp. «Eg treng dåp av deg, og så kjem du til meg»
står det at Johannes seier til Jesus. (Matt.3,14)
Altså: Johannes har sett at Jesus kjem til
seg for å blande seg med syndarane som stod i kø for å starte ei nytt og betre
liv ved å stige ut til ein dåp i Jordanelva.
Då ropar han ut til alle dei andre som er i lag med han, samstundes som han
peikar på Jesus:
«Sjå Guds lam, som ber bort synda i verda»
Dette er den første openberringa vi skal
stogge for på denne søndagen: Jesus er Guds lam.
Men det er veldig lett å forstå om nokon av dykk som lyttar no, straks
innvender: Det var ikkje mykje til openberring!
Guds lam – det høyrest meir ut som eit mystisk kodespråk. Kva betyr det?
Kanskje skal vi prøve å ta ein omveg
tilbake til GT for å forstå betre.
Vi har i dag også lese eit avsnitt frå den gamle profeten Jesaja som levde
600-700 år før Jesus. Her ligg noko av bakgrunnen for at Johannes brukte
uttrykket Guds lam om Jesus. Vi
repeterer: (Jes.53,6-7)
Vi gjekk oss alle vill som sauer, kvar tok sin eigen veg, men skulda vi alle hadde, lét Herren ramma han. Han vart mishandla, han vart plaga, og han opna ikkje munnen, lik eit lam som blir ført til slakting, lik ein sau som teier når han blir klipt, og han opna ikkje munnen.
Desse orda skulle vi hatt god tid til å
forklare, men vi må nøye oss med ein kortversjon. Profeten skriv her om ein som
vert omtala som Herrens tenar. Denne tenaren har i ettertida vorte sette på som
ein profeti om Jesus. Jesaja viser oss at her handlar det om eit menneske som
tek på seg skuld og straff for det som andre har gjort feil. For synda deira.
Denne tenaren, Jesus altså, gjekk inn og tok straff for det som andre var skuld
i. Og så står det også: «-lik eit lam som blir ført til slakting, lik ein sau som teier når han blir klipt, og han opna ikkje munnen.»
Døyparen Johannes ropar ut til alle som
kan høyre han: Sjå! Der er Jesus. Der er Guds lam. Han er det som ber bort
synda i verda.
Angår så dette oss som nett har starta på
eit nytt år, vi er i 2022?
Vi er moderne menneske. Er slike gåtefulle ord noko å bry seg om i vår tid?
Sauer og lam, gamle profetar og mystiske menneske som snakkar om å omvende seg.
Kan dette betyr noko, for f.eks ein konfirmant? I ein konfirmantfamilie?
Er dette aktuelt for eit folk som kjempar for å bli kvitt koronapesten snarast
råd er?
Av og til kunne det vere godt om vi som
enkeltmenneske våga å stige litt til sides og dra bort alt vi har pakka oss inn
i av kamuflasje eller sminke eller godluktande deodorantar som skal gøyme bort
det ved oss sjølve vi ikkje heilt vil vedkjenne oss. Vi treng ikkje gjere det
for å blottstille oss for slekt og vener. Men for å være ærlege med oss sjølve,
og med Gud.
I ei slikt lys kan det vere at vi anar at
det finst noko som skulle vore borte. Ute av livet mitt. Ordet synd er faktisk
råd å bruke.
Det er dette Jesus vil gjere noko med.
Difor er det at vi på denne søndagen kunne få ei god openberring. At vi kan sjå
at Jesus vil bere bort, ta i frå meg, følgjene og konsekvensane av det som
ikkje vart slik det skulle ha vore i livet.
Det at eg har gått på nederlag i forhold til det eg veit er rett å gjere.
Nokre få eksempel: Å vere ærleg. Kutte ut baktaling av andre. Vise omtanke med
menneske som har det vanskelegare enn eg. Verne om natur og miljø. Ditt bidrag
til det indre livet i ein familie må tole lyset utanfrå.
Det er veldig mykje vi med takk og tilbeding kan leggje av oss dersom vi får
sjå at dette ligg på Jesus. Guds lam som ber bort synda i verda.
Vi er i openberringstida.
Vi skal sjå og oppleve kven Jesus er. Kven
han kjem frå. Kvar han vil ta oss med. Han kom frå himmelen, frå Gud.
I dag møter vi han og døyparen Johannes ved Jordanelva. Der ved Jordan får
Jesus familiebesøk ved sin dåp. Slik det er vanleg i våre dagar at ein familie
samlar seg når eit lite menneske vert døypt, slik hende det ved Jesu dåp. Då
var den heilage treeinige Gud til stades i alle tre personar.
Jesus var der. Gud Fader var der. Røysta hans lydde frå himmelen som var open.
Og Den heilage ande var der i dua som dala ned over Jesus.
Kjære truande kyrkjelyd.
Dette er eit mysterium. Ingen kan
forklare. Ingen kan begripe.
Vi kan berre gripe. Gripe i tru etter orda frå den
opne himmelen. Halde fast i dei.
Her i Jordan, på den aller lågaste staden på jordkloden, så langt ned som det
var råd å stige for ein menneske, steig mennesket Jesus ned for å gjere seg til
ein av oss. Til ein syndar utan synd. Ein som gjekk inn i rekkja av andre
syndarar som let seg døype til omvending når Johannes ropte på dei og kalla dei
for ormeyngel.
Slik viste Jesus at han var som ein av oss, endå han var frå Gud. Heimen hans
var hjå Far i den opne himmelen. Gud stadfesta det med ei røyst som klang over
elvevatnet: «Du er Son min, som eg elskar, i deg har eg mi glede»
Og Johannes såg endå ei avgjerande viktig
side ved Jesus som vi skal halde fast ved på denne dagen: «- eg har sett det,
og eg har vitna: Han er Guds Son»
AMEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar