søndag 12. januar 2014

Jesu dåp

2.s i openberringstida. I ~ 12.01.2014
Biskopshavn
Matt.3,13-17

Kjenner du på at du av og til er langt nede? At du deppar litt. Det gjekk skeis på jobben. Sjefen er vanskeleg. Kollegaen er lat. Læraren er teit. Kanskje har du ungdommar i familien som set grå hår i hovudet på deg? Eller du er konfirmant og har dei vanskelegaste foreldre av alle i din venneflokk. 

Av og til er det slik for dei fleste av oss at vi kjenner oss nokså på bånn. Vi trur til og med at livet aldri kan verte verre enn på ein slik overskya dag. Lenger ned går det ikkje an å kome.

Som regel gjer det det. Som regel er det nokon som har det verre enn du har det. Og då tenkjer eg ikkje på dei som svelt i Afrika, dei som dopar seg i prostitusjonsstrøket i Bangkok eller dei som må livnære seg av småkriminalitet i bakgatene på Londons austkant. Alle desse har det mykje, mykje verre enn nokon av oss. Om det skal vi kanskje snakke ein anna gong.

Men eg vil aller først rette lyset mot ei gruppe menneske som har det vanskeleg. Dei kristne i det heilage landet. I Israel. I Palestina. I områda i Jordan som omfattar landområdet der Jesus i si tid gjekk omkring. Å leve som kristen her er eit liv i motvind. Styresmakter og lokalbefolkning av anna tru har gjort at talet på kristne har stupt i området dei siste åra. Dei er drivne ut og på flukt. Og dei som er tilbake strevar med mykje motstand.



Nettopp difor er det godt å kunne melde om ei gladhending i området. For ei veke sidan vart det vigsla ei heilt ny evangelisk-luthersk kyrkje i Jordan. Det skjedde med velvilje frå kongen i Jordan, og med sterk norsk medverknad. Biskopen i Borg deltok i vigslinga, og heile altarutsmykkinga i den nye kyrkja er laga av den norske kunstnaren Håkon Gullvåg.

Og staden der denne kyrkja er plassert er spesiell. Det er lagd til den plassen der mange meiner at Jesus vart døypt av døyparen Johannes, slik vi nett har lese om det. Og difor er hovudmotivet i Håkon Gullvågs altartavle nettopp Jesu dåp i elva Jordan.
Kyrkjevigslinga og kyrkjesenteret i Jordan er eit lyspunkt for alle kristne i området. Kongedømmet Jordan befester på denne måten sin posisjon som eit av dei landa i Midtøsten som er mest opne og som viser størst toleranse mot dei kristne minoritetsgruppene i området.


Men i dag handlar det om oss som er her i Biskopshavn. Og i dag vil vi slå følgje med ein som er på veg nedover. Nedover - så djupt det går an å kome. På veg nedover for å gjere seg eitt med menneska som alt er der. I djupet.

Jesu fødeby, der vi har halde oss dei siste vekene medan vi har feira jul, Betlehem, ligg 800 meter over havet. Nokre mil unna, 400 meter under havets overflate, renn Jordan-elva ut i Daudehavet. Då Jesus som vaksen skulle ta fatt på sitt oppdrag her i verda, drog han ikkje tilbake til fødebyen. I staden oppsøkte han Jordan-dalen. Der er det aller lågaste punktet på jorda si overflate. 400 meter under havet.
Og ikkje nok med det. Ved Jordan-elva stilte Jesus seg opp i ein lang kø av vanlege menneske, som om han var ein av dei. Der venta han pent på at det skulle vert hans tur til å bli døypt i elva. Døypt av slektningen sin Johannes. Jesus vart døypt som ein annan syndar.
Då var Jesus verkeleg langt nede. Heilt på bånn. Jesus vart døypt på det lågaste punktet på jorda. For å vise at han inkluderer absolutt alle.  Same kven du er og kvar du bur, har Jesus plassert seg lågare ned. Same kor djupt du kjenner på at livet har drege deg ned, er Jesus lågt nok nede til å løfte deg opp og dra deg med seg  opp mot Gud. Frå det lågaste punktet går det oppover.
Lat oss prøve å vere med ein tur til dette lågaste punktet på jordoverflata. Der elva Jordan renn ut i Daudehavet. Lat oss prøve å gjenoppleve Jesu dåp i Jordan. Ein som kan hjelpe oss til det, er den gamle italienske målaren Pietro Perugino.



Han levde på 1500-talet og har måla fleire flotte måleri som du i dag kan sjå i det sixtinske kapellet i Vatikanet. Han har altså måla dette som har motiv av Jesu dåp.


På biletet står Jesus midt i elva som renn nesten som ein liten bekk. Jesus ser forsvarslaus ut der han står. Overgjeven til det som skjer. Avkledd og åleine - sjølv om det er mange tilskodarar til dåpen. Kappa hans vert teken vare på av englar. No har han teke det avgjerande steget ned i elva, ut i vatnet, inn i livets straum. På maleriet er det berre Jesus som har stige ut i vatnet. Til og med døyparen Johannes står på ei helle ute i vatnet. Berre eit par av tærne hans er uti vatnet. Og tilskodarane rundt? Nokre av dei synest uinteresserte i det som skjer. Dei vender seg bort og pratar om andre ting. Som t.d. ein kardinal i flotte presteklede. Han diskuterer med sine tilhengjarar. Likevel er det nokre som synest vera klare til å følgja etter Jesus. Dei er i ferd med å kle av seg for kanskje å stiga ut i vatnet. Vi ser dei på biletet, der dei vert overvaka av Gud sjølv og hans englar.

Eg ser på biletet. Eit bilete som har vore til tankevekkjar for tallause menneske som gjennom hundreåra har vore innom det sixtinske kapell i Vatikanet der dette er eit av veggmaleria. Og det er som eg høyer døyparens røst frå steinhella i elva der han står og er klar til å døypa Jesus. Sjå! - lyder det. Sjå Jesus. Guds lam. Han ber verdsens synd.
Eg ser og eg lyttar. Utan ord er biletet. På veggen i Vatikanet er det sikkert både vakrare og meir imponerande enn det vi kan gje att her. Men biletet talar.
Så legg eg merke til ein av mennene på biletet. Han sit heilt ved kanten av elva. Han heldt på å leggja kleda av seg for sjølv å fylgja etter Jesus ut i vatnet.
Eg spør meg: Kan denne mannen vera meg? Eller er det ein av dykk som sit der?

Er det ikkje tid for å leggje av seg og fylgja Jesus? Jesus vart døypt. Han let seg døype for å døy for verdens synd. Ved sin dåp helga han alt dåpsvatn. Han reinsa dåpsvatnet i staden for å skitne det til. Då Jesus vart døypt reinsa han og helga han det vatnet som vi i dag døyper våre born med. Det vatnet som du er døypt i. Kanskje var det her i Biskopshavn det hende?
Også eg vart døypt. Med heilagt vatn. Eg vart døypt til Jesu død. Det store bytet skjedde. Han vart døypt til å dø. Og ved hans død som eg fekk del i gjennom min dåp, fekk eg livet. Evig liv.

Sjå - lyder det. Og eg ser enno ein gong på mannen som er iferd med å stiga ut i vatnet. Han vil vera Jesu etterfølgjar. Ser eg meg sjølv i rolla som Jesu etterfølgjar?
Og kva med deg? Du som er med på denne gudstenesta? Kanskje er du ein av konfirmantane dette året? Er det også tid for deg til å stiga ut i vatnet for å fylgja Jesus? Tett. Tettare enn du har gjort til no? Også du er døypt med heilage dråpar. Også du har fått del i samfunnet med Jesus Kristus gjennom dåpen.
Men står du trygt på land og pratar uinteressert med andre om vêr og vind i staden for å leggja av deg alt det trygge og fine du har pakka livet ditt inn i? Eller gremmar du deg over at eit eller anna er kjipt akkurat i dag? At du har ein grå dag. At du kjenner deg nede eller utanfor.
I staden for å stire oss blinde på dette, får vi i dag eit kall til å fylgje Jesus, han som vier sitt liv til å leve og døy for verdsens synd, til å døy for at du skal få leve. Leve evig. Det handlar om at denne dagen her i kyrkja kunne verte ein opptur for deg og meg for oss alle når vi får ei aning av kva Jesus gjorde i sin dåp, og kva som hende i min dåp.

For Jesu eigen del begynte oppturen straks han steig opp av vatnet. Då opna himmelen seg over ham, Guds Ande kom til syne som ei due, og Guds eiga stemme ropa ut: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har eg min glede.”
For vår del begynte ein liknande opptur då vi blir døypte. Den gongen lydde det rett nok ikkje noka himmelsk røyst, berre prestens vanlege stemme. Men det presten seier når vatnet er ausa over vårt hovud i samband med dåpen, er himmelsk nok: ”Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd og gjort deg til sitt barn, og tatt deg inn i sin troende menighet”

Ikkje ulikt det Gud ropa ut om Jesus, altså. Han er Guds Son og vi får vere hans døtre og søner. Og det er jo sjølve løyndomen. Jesus delte lagnad med oss, for at vi skulle få dele med ham. Han vart døypt. Og sidan drepen. Men han stod også opp frå dåpsvatnet og grava. No sit han ved Faderens høgre hand. Han har gått i førevegen for oss. Her nedanfrå. Og oppover.
Om du skulle kjenne deg langt nede i dag, så vit at når du finn saman med Jesus på den aller lågaste staden, då går det berre ein veg. Oppover. Velkomen til å gå oppover med i livet som ligg framfor deg!

AMEN


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv