3.s. i openberringstida
III – 20.01.2013
Biskopshavn
Johs. 1, 15-18
Biskopshavn
Johs. 1, 15-18
Eit litt sjølvgodt uttrykk kjenner vi
alle: «Ka’ sa eg?»
Om det er eit typisk bergensuttrykk er eg usikker på, men i mine øyrer er dette eit av dei uttrykka som kling særdeles godt på ekte bergensk.
Det er rundt 30 år sidan no. Eg var for første gong på prestane si generalforsamling i vår fagforeining, PF. Vi var samla her i byen, og festkvelden var lagt til sjølvaste Håkonshallen. Hovudtalar til dei mange prestane var den legendariske kyrkjejournalisten i BT, Rolf Tofte. Og hans tema var nettopp dette: «Ka’ sa eg?» Han heldt eit glitrande, tankevekkjande og humoristisk innlegg, der han ikkje minst minna oss prestane som stadig steig opp og ned av preikestolar om av og til å stogge opp og tenkje etter: «Ka’ sa eg?» «Ka’ sa eg?» - eigentleg?
Om det er eit typisk bergensuttrykk er eg usikker på, men i mine øyrer er dette eit av dei uttrykka som kling særdeles godt på ekte bergensk.
Det er rundt 30 år sidan no. Eg var for første gong på prestane si generalforsamling i vår fagforeining, PF. Vi var samla her i byen, og festkvelden var lagt til sjølvaste Håkonshallen. Hovudtalar til dei mange prestane var den legendariske kyrkjejournalisten i BT, Rolf Tofte. Og hans tema var nettopp dette: «Ka’ sa eg?» Han heldt eit glitrande, tankevekkjande og humoristisk innlegg, der han ikkje minst minna oss prestane som stadig steig opp og ned av preikestolar om av og til å stogge opp og tenkje etter: «Ka’ sa eg?» «Ka’ sa eg?» - eigentleg?
I dette uttrykket ligg det vanlegvis ein
litt meir hoverande undertone. Vi vender oss til andre som vi har diskutert med
før. Vår advarsel om at det ville gå heilt gale om ikkje akkurat mine ord, mine
tankar og mine åtvaringar vart lytta til; den advarselen viste seg å slå til.
Det gjekk skeis fordi ingen ville lytta til det eg sa. Då kan det gjere godt å
bryte ut i triumf: «Ka’ sa eg?»
Døyparen Johannes hoverer ikkje.
Døyparen Johannes vitnar derimot.
Døyparen Johannes vitnar derimot.
Johannes vitnar om han som kjem mot oss
gjennom juledagens mektige evangelietekst. Johannes vitnar om han som er
personifiseringa av Ordet. Johannes vitnar om at Ordet kom til oss og vart
menneske, eit menneske som kledde seg i kjøt og fekk bustad mellom oss andre
menneske. Johannes har sett. Han har sett hans herlegdom; som det står: «- vi så hans herlighet, en herlighet som
den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Om Johannes står det i kap.1,6-8: «Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet
hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle
skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om
lyset.»
Johannes vitnar om det han har sett og bryt ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Johannes vitnar om det han har sett og bryt ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
«Ka’ sa eg?» Rolf Tofte formana prestane
i landet vårt til å stanse opp og tenkje gjennom det av og til.
«Ka’ sa eg?»
På preikestolen? I samtalen? Den gongen det baud seg ein sjanse til å peike ut over meg sjølv? Ikkje for å hovere, men for å vitne.
«Ka’ sa eg?»
På preikestolen? I samtalen? Den gongen det baud seg ein sjanse til å peike ut over meg sjølv? Ikkje for å hovere, men for å vitne.
Johannes vitnar i alle fall. Han tek tak
i det han ein gong har sagt, og han stadfestar: «Det var om ham jeg sa: Han
som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Jesus kom etter Johannes. Bokstavleg tala.
Jesus og Johannes, dei to slektningane, sønene til Maria og Elisabeth. Johannes
kom først, fødd eit halvt år før Jesus. Johannes var på plass i øydemarka som
den siste store profeten med røter også i den gamle pakt allereie før Jesus
stod fram, vaksen og klar for sitt eigentlege oppdrag.
I øydemarka tala Johannes om han som
skulle koma. Johannes forkynte omvending. Johannes tala om himmelriket som var
nær. Johannes døypte med sin omvendingsdåp.
Jesus kom etter Johannes. Likevel var
han før han. Johannes rydda vegen for han som skulle kome etter han: «- han som kommer etter meg, er sterkere enn
jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med
Den hellige ånd og ild»
Matt.3.11
Jesus skulle gå forbi Johannes. Jesus
var ikkje berre i ein anna klasse eller ein anna dimensjon. Jesus var av Gud.
Jesus var Gud. Han kom frå Gud, mens Johannes, stor som han var, den største av
dei som er fødde av kvinner iflg Jesus sine ord, så var Johannes likevel ikkje
anna enn eit menneske.
Døyparen
Johannes veit kva han har sagt. Han stadfestar sitt vitnemål og talar heile
tida slik at Jesus kjem i sentrum, han som gjev av si overflod til oss - «nåde over nåde» Johannes vitnar om
Jesus som kjem med nåde og med sanning.
Men samstundes som Johannes på denne
måten, med det han seier, med det han tek opp att av det han har sagt før,
maktar å setje Jesus i fokus, så seier også døyparen viktige ord om kven Gud
er.
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
På denne 3.søndagen i openberringstida
er det som om døyparen vil dra litt av forhenget som skil det jordiske frå det
himmelske til side. Han vil vise oss kven han er, han som kom og som Johannes
hadde tala om. Johannes vil også vise oss kven han er, han som Jesus kom frå.
For Jesus kom frå Gud, og ingen anna enn Jesus har sett Gud Fader og kan lære
oss kven Gud er.
Ein som kan fortelje oss kor
grunnleggjande dette eigentleg er, er paven i Roma, Benedikt XVI, eller som han
før var kjend som, teologen Joseph Ratzinger. Paven har dei siste åra gjev ut
to bøker, begge med tittelen «Jesus fra Nasaret». To viktige fyrlys, grundige,
og på mange måtar banebrytanede, for alle som vil trengje inn i den bibelske
læra om kven Jesus er.
I innleiinga til den første av bøkene
stoggar paven nettopp for dette bibelverset:
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars
favn, han har vist oss hvem han er.
Paven skriv: «Det er her vi må begynne hvis vi
virkelig vil forstå Jesu skikkelse slik vi møter den i NT. Alt som blir
formidlet av Jesu ord, gjerninger, lidelser, herlighet, har sin forankring her.
Hvis vi utelater dette kjernepunktet, ignorerer vi den egentlige Jesus-skikkelsen.
Da blir den motsetningsfylt og i siste instans ubegripelig.»
Og paven held fram: «Jesu lære stammer ikke
fra noen slags menneskelig visdom. Den stammer fra hans umiddelbare berøring
med Faderen, fra dialogen ansikt til ansikt – fra en som hviler ved Faderens
bryst. De er ord fra en sønn.»
Johannes vitnar om Jesus.
Jesus vitnar om Gud.
Johannes såg Jesus og sa også om han: «Se, Guds lam som bærer bort verdens synd»
Jesus som kjem frå Faderens fang. Som har sett Gud, ansikt til ansikt, som den einaste. Han som er full av nåde og sanning, han viser oss også kven Gud er.
Jesus vitnar om Gud.
Johannes såg Jesus og sa også om han: «Se, Guds lam som bærer bort verdens synd»
Jesus som kjem frå Faderens fang. Som har sett Gud, ansikt til ansikt, som den einaste. Han som er full av nåde og sanning, han viser oss også kven Gud er.
Han viser oss kven han er, den Gud som
vi i dag møtte gjennom tekstlesinga frå GT der han presenterte seg med det
fantastiske namnet «Jeg er» eller «Eg er» som dei fleste av oss ville
uttrykkje det.
Han som er, Gud som finst,
eksisterer, og er til, gjennom alle tider, frå æve og til æve, som vi seier det
i kyrkja; det er denne guddommelege som sender Jesus, og Jesus er den einaste
som har sett Gud. Jesus kom for å vise oss dette. For å vise oss Gud Fader,
skaparen, den allmektige, han som elskar verda slik at han sender sin einborne
son til verda. Jesus kom for å gje oss alt dette. Det som Johannes omtalar som
nåden og sanninga.
Han peikar på Jesus. Jesus peikar på
Faderen som er. Som er, tvers gjennom alt som hender. Han er, verkeleg og reelt
- Skapar, Herre og Allmektig, her hjå oss, og der gislar og terrorramma
nordmenn og utlendingar ropar etter meining midt i vondskapen. Det vonde kjem
ikkje frå Gud. For han kjem til oss med nåde og sanning.
Han heiter «Eg er» og han er der og skal vere der gjennom drama, død og skrekkopplevingar.
Han heiter «Eg er» og han er der og skal vere der gjennom drama, død og skrekkopplevingar.
«Ka’ sa eg?»
Når eg no snart stig ned frå preikestolen vil det vere få av dykk som lyttar som vil vere i stand til å hugse kva presten sa.
Langt vitigare er at du hugsar kva Johannes sa. Kva han sa om Jesus.
Johannes sa om Jesus at han kom til oss med nåde. Nåde over nåde. Han sa noko om at Jesus er full av nåde og sanning.
Når eg no snart stig ned frå preikestolen vil det vere få av dykk som lyttar som vil vere i stand til å hugse kva presten sa.
Langt vitigare er at du hugsar kva Johannes sa. Kva han sa om Jesus.
Johannes sa om Jesus at han kom til oss med nåde. Nåde over nåde. Han sa noko om at Jesus er full av nåde og sanning.
Johannes vitna om Jesus og lærte oss at
Jesus viser oss kven Gud er.
Det er ord frå ein son.
Det er ord frå ein son.
Nåde – sanning – Jesus er frå Gud. Gud
som er. Nå alt anna ramlar sundt rundt oss.
Vi stoggar der. Det var det eg sa.
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar