lørdag 10. juni 2017

All makt



Tenk å ha all makt.
Tenk om nokon verkeleg hadde all makt? Ein president f.eks.
Makt over folket. Over tilsette. Over andre politikarar.
Vi har høyrt om einevaldskongar.
Dei hadde veldig stor makt. Men ein eller anna stad var det alltid nokon som var mektigare. I nabolandet.
  Krig kunne koma og det var aldri sikkert kven som var mektigast.
Vi høyrer om diktatorar rundt om i verda. Dei er mektige innanlands. Men dei har ikkje all makt. I alle fall har dei ikkje all makt i himmelen og på jorda.

Det var det Jesus sa at han hadde.
Han fortalde dette til dei som var hans aller næraste. Læresveinane hans. Dei 12 – dvs dei 11 som var att etter Judas sitt svik.
Det var dei som tilbad han. Med blant desse står det også at det var nokre av dei som tvilte.
Til tilbedande, men også tvilande, nære vener og medarbeidar forkynte Jesus si allmakt.
Det same forkynner han til si kyrkje på denne søndagen.
Til alle oss som er samla her under open himmel, så lyder det at Jesus har all makt i denne himmelen. Slik han òg har det her på jorda der vi har funne vår plass.
All makt.
Tvilar du?
Tilber du?
Jesu aller næraste vener gjorde begge delar. Nokre tilbad. Andre tvila.
Men i Jesu arbeidslag var det likevel rom for alle.
Slik er det framleis for alle som vil vere i fylgje med han. Han som forkynner at han har all makt. Han som beviste makta si ved å sigre over døden. Han som steig opp til himmelen frå denne jorda der han har makt over truande og tvilande sjeler som vil tilbe og ære han.

Jesus vil oss noko i dag.
Han seier noko om at den veldige makt han har, den skal vi støtte oss på. Den skal vi få del i når han er med oss gjennom alt han vil bruke våre liv til.
Høyr difor bodskapen hans:
Gå!
Gå og gjer andre til hans læresveinar.
Skap nye Jesu vener. Ny tilbedarar.
Slike som skal få tru og kvile i hendene til den allmektige. Leve ut ei tru som vert gjeven når vi tek Jesus på ordet og utfører det han ber oss om:
Døyp!
Døyp i Jesu namn. Døyp i den treeinige Guds namn.
Døyp i namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande.
Døyp borna dine. Gjer det i tillit og tru på den allmektige som vil vere der hjå deg som ber barnet ditt til dåpen. Han vil vere der når barnet veks opp. Når det stig inn i rekkjene av modne vaksne. Når barnet ein gong kan sjå tilbake på eit langt liv og så sit som ein olding og veit at livsklokka ikkje har så mange rundar att før det er stopp. Då vil han vere der.
Han som har all makt, har også makt til å verne om dette livet som var lagt i hans hender ved ein døypefont.

Nokre tvilar. Nokre tvilar på nettopp dette – Jesu makt til å verne og vakte dei han kallar for sine.
Sant å seie er det mange grunnar til å tvile. For vi kjenner sikkert menneskelagnader som ikkje akkurat bar preg av å vere under vern av ei trygg, allmektig gudshand.
Det er godt å lese, midt i dette manande avsnittet som handlar om Jesu sending av medarbeidarar, at det faktisk også står at nokre av hans aller næraste tvilte. Men likevel ville han sende dei ut.
Gå – sa han.
Døyp – sa han.
Og han sa ein ting til; Lær.
Lær dei som de går til. Gje opplæring til dei de døyper. Lær. Undervis. Undervis om kven Jesus er.
  Kva han gjorde. Kva han sa. Kva han baud dei om å gjere.
For i dette ligg det som trengst for å gje trua levekår. Her finn vi grunnlaget for at skeptisk tvil kan transformerast til trygg tru.
All makt.
Jesus forsikrar at han har all makt i himmelen og på jorda.
Heldigvis
  skal han ikkje gje prov på at dette er rett ved å stå fram som ein politisk despot som viser musklar ved militært nærvær eller gjennom økonomisk utnytting av veikare menneske.
Jesus vil vise si makt gjennom sitt nærvær.
Han lovar å være med, alle dagar.
Kanskje ser du han ikkje like lett kvar einaste dag? Kanskje er tvilen større enn trua di?
Ikkje fortvil om du tvilar.
Ikkje gje etter for vantru, om trua er lita.
Sjå heller etter Jesu nærvær i livet ditt. Ta fram dåpsattesten din og vit at dette vesle papiret minner deg om at ein gong hende det som batt deg fast til han som står ved enden av vegen for å helse deg velkomen heim.
Vegen mellom desse to stasjonane ved yttergrensene i livet ditt er brulagd med lovnader. «Eg er med», seier han.
Difor skal du våge seg inn under hans nærvær. Kanskje med tvil. Men endå meir med tilbeding.
Amen.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv