tirsdag 25. desember 2012

Maria og bestemor Maria


Julaftan 2012
Ytre Arna kyrkje


- medan dei var der, kom tida
Slik var det for Maria som bar Jesus i ein kulerund, fødselsferdig mage. No var det tid for fødsel. No var det tid for verdens mest berømte fødsel. Den fødselen som har sett merke på tida du og eg også lever i, for vi har talt dagar og år med utgangspunkt i det som hende den gongen. No lever vi 2012 år etter denne fødselen.

Tida var inne for Jesu fødsel.
I dag er tida inn for deg og meg til å feire denne fødselsdagen. Vi har gjort det veldig mange gonger før, og som alltid, er det noko heilt ekstra med denne fødselsdagen.

Omtrent ingen av oss feirar slike fødselsdagar for vår eigen del. Mange av oss får kanskje eit lite besøk på vår fødselsdag. Kanskje er det dei andre i klassen som kjem heim til oss. Vi pyntar oss litt. Nokon syng kanskje bursdagssong? Vi et ei ekstra kake og får litt ekstra god mat på vår fødselsdag.

Men eg kjende ein gong ei som alltid fekk ein kjempestor fødselsdag. Ho heitte Maria. Og det var ikkje Maria i juleevangeliet. Ho heitte Maria Skauge og var mi bestemor. Ho var fødd for lenge sidan. I året 1891, altså for 121 år sidan. Men ho var fødd på julaftan, den 24.desember, og ho levde nesten i 100 år før ho døydde. 99 fødselsdagar feira ho, og mangla berre to-tre månader på å få oppleve at ho vart 100 år.
Heile min barndom budde eg i same huset som bestemor Maria. Alltid på julaftan feira vi to fødselsdagar. Bestemor sin fødselsdag og Jesus sin fødselsdag. Men bestemor var ikkje berre mi bestemor. Ho var bestmor til over 40 barnebarn, nesten like mange oldebarn, og ho var mor eller stemor til 14. Kan du tenke deg for eit berg av presangar ho sat med på julaftan? Alle skulle gje henne eit eller anna på denne dagen. Ho som etter kvart hadde levd så lenge. Ho som hadde alt ho hadde bruk for og ikkje brydde seg det aller minste om å samle seg meir av ting og tang. For etter kvart som ho kom nærare og nærare det å verte 100 år, så forstod både ho og alle vi rundt henne at ein gong må bestmor Maria forlate oss. Ho kunne ikkje få noko med seg her ifrå. Og ho hadde ikkje husrom til å samle seg meir av alle smågåvene som slekta så gjerne ville gje henne.


Maria i juleevangeliet fann heller ikkje husrom. Ho hadde inga svær slekt som ho var mor eller bestemor eller oldemor til. Tvert om; ho var veldig ung. Ho hadde aldri fått barn før. Men no skulle det første barnet fødast.
- medan dei var der, kom tida

Eg ser for meg Maria. Maria i juleevangeliet. Ho som ikkje fann husrom. Ho som mangla det meste. Ho var ikkje ein gong gift, og forstod ikkje heilt at ho venta barn. For barnet ho bar i magen var ikkje noko mindre enn eit under som Gud sjølv hadde skapt. No var ho til og med i ein framand by, langt heimanfrå. Betlehem var ei strevsam og lang reise unna heimbyen hennar, Nasaret.

Og no var det tid for fødsel.
Verdens mest berømte fødsel. Men det var ikkje husrom nokon stad.
Difor måtte Maria ta til takke med stallen. Difor fekk ikkje den nyfødde Jesus ei barneseng eller ei vogge til å sove i då han låg der, nyfødd som menneske, han som eigentleg kom frå Gud. Gud sov i eit matfat, berekna til eit dyr. Ikkje mykje stas. Ikkje mykje fest. Ikkje mykje som minnar om den jula du og eg feirar til minne om hans fødsel.

Dvs. det var lite festivitas akkurat med det same. Men det skulle snart endre seg, også det. For det gjekk ikkje så lenge før Betlehem vart opplyst av englar. Snart runga englesongen mellom kollane der sauene vanlegvis åt på beite. Det var berre sauegjetarane som såg englane. Det var berre dei som fekk høyre dei trøystande engleorda då dei vart aldeles oppskræmde av alt dette som hende på himmelen framfor dei:

Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle. Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket:

Enno hadde ikkje Maria høyrt englesongen. Enno hadde ikkje Maria møtt gjetarane som leita seg fram til stallen og Jesusbarnet så snart englane var farne tilbake til himmelen.  Men Maria skulle snart få besøk av desse mennene som kunne fortelje om det himmelske oppstyret. Om englesong og lys. Om redsel og om trøystande ord. Ord om at barnet som var fødd ikkje var noko mindre enn frelsaren, Messias, Herren.

Kan du sjå henne for deg i tankane dine? Maria i juleevangeliet med Jesusbarnet i fanget. Med frelsaren i fanget.
Kan du forstå at dette barnet er det viktigaste barnet som nokon gong er fødd? Det er i glede over Jesusbarnet sin fødsel at vi feirar jul i Arna også dette året. Slik vi gjorde det i fjor og alle år før det igjen. Slik dei feirar det over heile verda på denne eine dagen i året. Dagen til minne om den store fødselen. Maria som vart mor til Jesus.

Men eg har ikkje gløymt bestemor Maria heller. Også ho feira denne dagen. Dagen som for henne var ein dobbel merkedag. For bestemor delte fødselsdag med Jesus. Og eg veit at for bestemor var Jesus langt viktigare enn henne sjølv. Ho fekk utruleg mange gåver på denne dagen. For det var så mange i den store slekta som hugsa på henne. Det var uråd å gløyme at ho hadde fødselsdag akkurat denne dagen. Ingen gløymde henne. Men eg veit at ho gjerne kunne droppa kvar einaste julegåve, for for henne vart det mykje viktigare at ho hadde Jesus i hjarta enn at ho hadde eit berg med julegåver i fanget og på golvet rundt stolen hennar på julekvelden.
For over 20 år sidan, rett før ho skulle feire fødselsdag nummer 100, døydde bestemor Maria. Eg har sjølv gravlagt henne på kyrkjegarden heime. Ho fekk ikkje ei einaste julegåve med seg då ho døydde. Men Jesus var med henne inn i døden.
Difor trur eg at ho feirar fødselsdagen sin saman med Jesus i dag. Difor trur eg ho og alle andre som fann Jesus og gav han husrom i hjarta sitt kan lytte til englesongen denne jula.

Eg håpar at du som kom hit til kyrkja denne julaftan vil gje Jesus husrom i ditt hjarta. For då kan du også ein gong feire jul saman med Jesus. I dag kan du gle deg over å ha ei fin høgtid saman med slekt og familie. I dag kan du gle deg over å gje gåver til dei du er glad i, og du kan takke for gåver du får frå alle som har hugsa på nettopp deg i dag. Men den aller største gåve, gåva som vi alle har del i på denne dagen - det er barnet som Maria fødde i byen som ikkje hadde husrom.

Må Jesus finne husrom i heimane i Ytre Arna denne jula.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv